Løtenfjellet Hytteeierforeningen markerte at vi i 2012 var 25 år. Foreningen ble stiftet 9.10.87. Initiativtager til stiftelsen var Lars Nordby, som også var den første formannen/lederen. I forbindelse med jubileet skrev Lars et innlegg om bakgrunnen for at hytteeierforeningen ble stiftet, og om den enorme innsatsen som det første styret nedla i perioden 1987 – 1993.
Litt historikk fra starten av Løtenfjellet Hytteeierforening.
Selve bakgrunnen for at foreningen ble stiftet
var det som skjedde vinteren 85-86.
Vegen til gruva ble stengt på vinteren. Det fantes nesten ikke en P. plass å oppdrive bare fotballbana bak gamle turisthytta var brøytet og i vinterferie og påske måtte vi ha med sjåfør som tok med bilen tilbake til bygda.
Noen av oss snakket sammen flere ganger gjennom sommeren. På høsten fikk vi informasjon om at Gruva kom til å bli stengt på vinterstid.
Jeg tok da initiativ til et møte som ble holdt hos meg 9-10-87 hvor Løtenfjellet Hytteeierforening ble stiftet.
Formann Lars Nordby
Sekretær Ole P Nordengen
Kasserer Kåre Kløvstad
Styremedl Olai Rognstad
Stmedl Thorbjørn Johansen
Stmedl Magne K Hansen
Stmedl Odd L Westli
Flere av disse er nå gått bort.
Vi reiste til Budor for å presentere den nye foreningen for innehaveren.
Vi ble møtt med en avvisende holdning. Han sa at hytteeiere var det verste han visste. Det var bare folk som heftet ham uten å legge igjen penger. Det som interesserte ham var skigrupper. Det som var nord for Budor dreit han i!
Det var prikken over i en for en nystartet forening og vi dro i gang for full guffe.
I et påfølgende møte med styret for Løiten Almenning og Budor ble det besluttet at LA skulle ta kostnaden med all brøyting til Budor. Budor skulle stå for brøyting av sin plass og vi skulle stå for brøyting fra Budor og til Gruva og i Gruva.
Begge parter skulle få ta betalt for parkering
Dette ble den verste snøvinteren i manns minne. 29 oktober lånte vi hjullaster for å kjøre opp vegen og parkeringsplassen da var det 80 cm med snø.
Så var vi i gang med egen parkering Vi lånte ei Moelven brakke fra Statens Vegvesen og fikk satt opp ei strømkasse på nærmeste lysstolpe som var ca 100 meter syd for vannposten og lånte kabler og lamper og fikk opp lys. Hentet en gammel utedo neri grustaket i brattbakken
Da lå alt til rette for sesongen og problemene startet. P. vakten på Budor stoppet all biltrafikk og sa at Gruva var stengt og solgte billett. Så reiste de til gruva for de så jo at vegen var åpen. Det ble mye styr
Undertegnede og Magne Hansen byttet på med å holde vegen åpen på dugnad frem til nyttår da ga vi opp. Bjørn Kirkeby ble innleid for rydding og han kjørte 54 turer fra nyttår til Påske, I Påsken viste Ivar Ophus sin snømåler
2 meter og 48 cm med snø og det var flere som gjorde vendereis da de ikke fant igjen hytta si. Traktoren min sto i Grua hele påsken og den ryddet snø mellom bilene hele dagen lang
Den vinteren reiste vi rund og vervet medlemmer, Olai Rognstad var supermann på det feltet. Hele styret var hver helg i sving med å måke hyttetak for å skaffe penger til driften av gruva og foreningen. Det ble en tøff vinter med voldsom aktivitet og mye presseomtale. Medlemmer strømmet til hele tiden, Vi hadde hver helg vakter i Gruva og her
gjorde spesielt Odd Westli og Ivar Ophus en kjempejobb Ivar syklet også nesten hver ukedag fra Nordbygda til Gruva for å passe på.
Vi fikk samarbeide med Røde Kors som kjørte folk og parg fra Gruva og Norsk Folkehjelp som kjørte fra Støregarden.
Den 11-4-1988 sendte vi et langt brev til LA
Og fortalte om det vi hadde gjort gjennom vinteren og fortalte også at vi hadde fått veldig ros fra politiet for vaktholdet vårt i fjellet som hadde spart dem for veldig mye arbeide. Vi ba om å få lov til å utvide Gruva og ha Moelven brakka der permanent. Denne fikk vi kjøpt av Vegvesenet og senere ei brakke til da behovet for soverom til hvilende vakt kom. Vi ba også om lov til å sette opp permanent gatebelysning på hele plassen.
Vi fikk lov til dette og om sommeren var det stor virksomhet med utvidelse av plassen montering av lys plassering av brakka og mast for sambandsutstyr. Det var jo ingen som hadde mobil den gangen og alle i styret kjøpte seg våki tåki en ble kjøpt av foreningen og var plassert i Gruva. Vi fikk også kjøpt en brukt mobiltelefon av Ericson Den var i størrelsen ryggsekk. Så ble det satt opp røde plakater med NØDSAMBAND ved styrehyttene og de kom til nytte. Det var gjennom 6 år flere tilfeller der vi fikk tilkalt snøskuter ved uhell og sykdom.
Om sommeren hadde vi vårt første årsmøte på Målia med fest etterpå. Turisthytta var full i folk og hele tunet var fullt antagelig ca 250 var møtt frem. For et liv.
Da så vinteren kom igjen så alt lyst ut men den gang ei. Etter at snøen begynte å lave ned ringte en fortvilet hytteeier og lurte på hvorfor vegen til Gruva var stengt ved Budor.
Odd Westli og jeg reiste opp for å se. Jo da vegen var stengt med sementrør og 2×8. bjelker.
Vi ble fly forbanna der hadde vi jobba hele sommeren med Gruva og nå var vegen stengt.
Vi rev ned hele skiten og kasta det til skogs
Vi rekvirerte snøbrøyter og vegen og plassen ble rydda om natta. Uten å gå i detaljer men det ble et forferdelig leven langt utover kvelden og de påfølgende dager. Kulturstyrets formann ble satt inn som megler i konflikten og ting løste seg og vi var i gang igjen men nå fikk alle medlemmer av hytteierforeningen røde parkerings billetter som ved fremvisning ved Budor ga fritt leide til Gruva.
Vi ble etter hvert veldig plaget med innbrudd i fjellet og startet med vaktkjøring hver natt på sommerstid vi fikk også hjelp av Politiet til storkontroller natterstid da det var veldig mye bilkjøring. En sommer hadde vi 54 innbrudd og vi kom i dialog med LA for å få innført bomavgift igjen og fikk til en avtale med årskort og sesongkort en periode også med rabatt for medlemmer. Innbruddene roet seg ned men vi fortsatte med vaktholdet flere år.
Verten på Budor leide Målia av turistforeningen, om sommeren og dette gjorde han for å holde den stengt. Vi kontaktet turistforeningen og overtok driften i sommersesong og det svei nok på Budor da Odd Westli var ivrig på å skape trafikk av busslaster med folk som passerte trappa på Budor. Vi drev på 2-3 sesonger Det skapte mye dugnadsjobb for dem som var der og litt gnissing og lite netto. Etterpå var det flere private som prøvde med blandet hell.
Husker vel også spesielt 10 års jubileet da jeg var invitert til å si noen ord og de fleste av de som er borte nå var til stede. Jeg snakket om all jobben vi gjorde og at vi ikke hadde 75 øre i kassa da vi klinte til og serveringen i jubileet var gratis. Jeg sa til Olai Rognstad at nå sitt vi her å et opp alle penga du og vi andre tente på snømåking av tak, deretter foreslo jeg en skål for det første styret som tok belastningen med å dra dette i gang
Dette er vel i hovedtrekk det som skjedde de 6 åra jeg var formann og det var veldig mye arbeide hele tiden. Vi hadde kontoret i kjelleren hos meg og jeg satt i alle åra og skrev giroer for medlemskontingent på ei gammal skrivemaskin og sendte det ut. Husket navnet på alle hytteeiera i mange år etterpå. Rusknytt ble også redigert i det rommet og alle møter var også der det var mye jobb men også mye moro! En stor takk til alle som fortsatt står på for våre interesser og alle bør takke alle de som er borte for den fenomenale jobben som ble gjort da det virkelig var harde tak. Den gangen var det ca 350 hytter i fjellet og vi var vel bare til bry. Nå er det snart 1000 og stor butikk. Problemstillingen snur seg og festeavgifter bør være et hovedfokus for foreningen!
Lars Nordby